Hvor ble snøen av?
Copyright: Trond Are Berge. (Trollhetta 12.januar 2013)
Midtvintersdagen faller midt mellom vinterdagen 14. oktober og sommerdagen 14. april. Det betyr at halve vinteren er gått. Og halve vinteren har unnlatt å levere varene. For hvor er det blitt av snøen- skiføresnøen?
Ingenting er som det var
Copyright: Trond Are Berge. (Trollhetta 12.januar 2013)
Midtvintersdagen faller midt mellom vinterdagen 14. oktober og sommerdagen 14. april. Det betyr at halve vinteren er gått. Og halve vinteren har unnlatt å levere varene. For hvor er det blitt av snøen- skiføresnøen?
Ingenting er som det var
før i tida,
eller
-i de hine hårde dager,
-i de hine hårde dager,
som far ville ha sagt-
da var det andre forhold om vinteren
da var det andre forhold om vinteren
Den gang far gikk foran
i djupsnøen
i djupsnøen
og brøyet løype- for det måtte man gjøre selv-
før,
og pjokken gikk bak,
på nysmurte treski,
med tjukke ullvotter rundt lær-reimene
på bambus-stavene.
Det knirket for hvert steg
og far pekte med staven dit vi skulle,
borti åsen der
hvor store, snøtunge furukjemper raget,
og ga ved til et stort bål.
Det sendte flammer og gnister
som slikket oppunder greinene.
Da serverte far glovarm kakao,
fra den blå termosen,
og den var så varm at den måtte kjøles ned
med krystallsnø.
Snøen som satt igjen,
i de svarte og hvite ullvottene med
stjernemønster,
smeltet og dråpene landet på skiskoene,
der ved bålet.
Det ble kveld,
og gnistene fra bålet dro opp til stjernene,
kinnene var varme,
fingrene ble svarte
av pølsene som hadde vært for lenge i varmen.
Vi satt tett inntil hverandre og betraktet flammene,
og tenkte på ingenting.
På tilbaketuren fikk jeg gå først,
i far sine spor...
***
og pjokken gikk bak,
på nysmurte treski,
med tjukke ullvotter rundt lær-reimene
på bambus-stavene.
Det knirket for hvert steg
og far pekte med staven dit vi skulle,
borti åsen der
hvor store, snøtunge furukjemper raget,
og ga ved til et stort bål.
Det sendte flammer og gnister
som slikket oppunder greinene.
Da serverte far glovarm kakao,
fra den blå termosen,
og den var så varm at den måtte kjøles ned
med krystallsnø.
Snøen som satt igjen,
i de svarte og hvite ullvottene med
stjernemønster,
smeltet og dråpene landet på skiskoene,
der ved bålet.
Det ble kveld,
og gnistene fra bålet dro opp til stjernene,
kinnene var varme,
fingrene ble svarte
av pølsene som hadde vært for lenge i varmen.
Vi satt tett inntil hverandre og betraktet flammene,
og tenkte på ingenting.
På tilbaketuren fikk jeg gå først,
i far sine spor...
***
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar