Dette får ikke "Gull-Adam" tak i!

 

 

I disse dager kan vi nesten ikke gå noen steder uten å bli minnet på at vi kan selge gullsmykker og gifteringer og tjene oss rike og få råd til en ekstra sydentur eller cruise i Karibien eller hvor det nå måtte være.

 

Ivo Caprino-figuren i tv-ruta stirrer med sløvt blikk på gullet sitt og har kanskje glede av det.

 

Det "ekte" gullet opplever vi rett som det er utenfor huset vårt, når den lave morgensola eller kveldsola lyser opp deler av landskapet.

 

Foretrekker sånt gull, jeg...

 

***

 

 

 

 



Blåtimen

 I dag, 19. januar, ble en noe annerledes dag i Sør-Trøndelag. Vi våknet til skydekke!
En lang periode med klarvær, kulde, fantastiske kvelder med måneskinn og stjernehimmel er over, iallefall inntil videre.
Men til tross for skyer og litt høyere temperatur var det motiver å hente.
På ei frossen myr stod denne rimdekte døde furua - en skulptur som bare naturen kan lage. Bildet ble tatt klokka 16:00 i "blåtimen" når dag møter kveld.

Fire timer senere laver snøen ned. Nå er skogene i bakgrunnen dekket med snø, rimtreet har fått en annen drakt, og om jeg besøker samme sted i morgen, vil motivet være et helt annet.

Og dagen vil gi nye muligheter...

***



Reven rasket over...

Så får vi ta til takke med en snøfattig vinter, så langt. Skiføre blir det etter hvert, lell. 
Kald-dagene gir oss iallefall noen flotte isformasjoner, både på vannene og på elvene. 
Skiftet mellom kalde dager og milde dager setter sine spor. 
Her har reven vært bortpå, kanskje for å finne ut om det var muligheter for en matbit. 

Isvandringen denne dagen ga kanskje fotografen best utbytte...

*** 
 
 
 
 
 

Hvor ble snøen av?

Copyright: Trond Are Berge. (Trollhetta 12.januar 2013)

Midtvintersdagen faller midt mellom vinterdagen 14. oktober og sommerdagen 14. april. Det betyr at halve vinteren er gått. Og halve vinteren har unnlatt å levere varene. For hvor er det blitt av snøen- skiføresnøen?

Ingenting er som det var

før i tida,

eller
-i de hine hårde dager, 

som far ville ha sagt-
da var det andre forhold om vinteren

Den gang far gikk foran
i djupsnøen

og brøyet løype- for det måtte man gjøre selv-

før,
og pjokken gikk bak,
på nysmurte treski, 
med tjukke ullvotter rundt lær-reimene
på bambus-stavene.

Det knirket for hvert steg
og far pekte med staven dit vi skulle,
borti åsen der
hvor store, snøtunge furukjemper raget,
og ga ved til et stort bål.
Det sendte flammer og gnister
som slikket oppunder greinene.

Da serverte far glovarm kakao, 
fra den blå termosen,
og den var så varm at den måtte kjøles ned 
med krystallsnø.
Snøen som satt igjen,
 i de svarte og hvite ullvottene med
stjernemønster,
smeltet og dråpene landet på skiskoene,
der ved bålet.

Det ble kveld,
og gnistene fra bålet dro opp til stjernene,
kinnene var varme,
fingrene ble svarte
av pølsene som hadde vært for lenge i varmen.
Vi satt tett inntil hverandre og betraktet flammene,
og tenkte på ingenting.

På tilbaketuren fikk jeg gå først,

i far sine spor...

***   
 



Iskunst

Copyright: Trond Are Berge

Copyright:Trond Are Berge

En dag med makro-objektivet på kameraet kan gi deg innblikk i en verden du knapt vet eksisterer.

Etter et par timer blant isflak og steiner ved Gaula kom jeg blant annet over disse figurene. 

Flere av mønstrene i isen kunne gi assosiasjoner til både mennesker, dyr og løvblad.

Det var bare å lete, finne og fotografere!

God tur!

ISFUGLEN ved Gaulas bredd

 

Copyright: Trond Are Berge

Årets første bilder ble tatt bare noen hundre meter fra kjøkkenvinduet. Denne fuglen dukket opp ved en stein ved Gaulas bredd, og det er brukt et makro-objektiv fra ca. syv centimeters hold. I morgen har den nok forsvunnet...

Mildværet de siste dagene har fått fram uttallige formasjoner av isen.

Møtet med Isfuglen ga en flott start på det nye året!


Vinterlig idyll.

 

Copyright: Trond Are Berge

 

 En liten hilsen fra fjellet ved starten på det nye året. Reinen har- som i årtusener- taklet nyttårstormene uten problemer. Nå venter et par-tre kalde måneder før våren gradvis siger innover fjellet. Bar-rabbene skal dukke fram og bli større og større. I mai kommer nye individer til. Små kalver spretter omkring og går en fin sommer i møte. De skal beite, de skal bli jaktet på og bukkene skal slåss om simlene utpå høsten og en ny vinter setter inn.

Et ganske så forutsigbart år for reinen.

 

For oss er (nesten) ingenting forutsigbart, men vi er så heldige å kunne sette dagsorden selv. Nyte dagene, nyte naturen og nyte samværet med de vi setter pris på. Og vi er så heldige at vi kan stifte bekjentskap med personer vi aldri har møtt før og som kan gi oss nye impulser og interesser.

 

Det handler om å gripe dagen!

Godt nytt år!