En kamerat i hånden
Copyright: Trond Are Berge
I desember i fjor la jeg inn et motiv av ei Svartmeis som hentet solsikkefrø fra hånda mi.
Med ujevne mellomrom har jeg stilt meg opp ved fuglebrettet og har hatt besøk av både Granmeis og Svartmeis.
Om det er den samme Granmeisa, som hver gang drister seg til å ta en hvil i hånda, er uvisst. Det som er sikkert er at Svartmeisa er det samme individet. Den har ei lett gjenkjennelig y-formet hvit stripe på hodet og setter seg gjerne i hånda og tar seg tid til å plukke ut frøene som er mest fristende.
I kuldeperioden som lå over Trøndelag i januar var den fraværende og jeg fryktet at den hadde strøket med. Frykten var ubegrunnet. I dag dukket den opp igjen, hentet et frø og skvatt avgårde da utløseren på kameraet forstyrret den.
Rart med det.
Du føler du får et slags forhold til slike skapninger, selv om deres eneste hensikt bare er å skaffe tilveie føde på en så rasjonell måte som mulig- for å overleve.
De skulle bare visst at de gleder en fuglemater
som ser fram til neste møte.
Små hendelser i livet kan være store.
***
